Hei alle sammen! 

Jeg elsker at det regner idag, det er så koselig å sitte inne under teppet, binge favoritt serien og tenne masse te-lys. God stemmning er viktig, og det er så lett å skape det på regnværsdager. Jeg har egentlig tatt det veldig med ro idag, bare gjort det mest nædvendige. Jeg trengte en dag til å bare koble helt av og slappe av. Jeg har et ganske tettpakket program i Mai, og April var fullstendig kaos så trengte å bare ha et par dager hvor jeg bare pustet helt ut. I går var jeg egentlig i veldig dårlig form, men bestemte meg for å gå til butikken med jakke i 17 varmegrader for å hente en pakke på posten, gå på apoteket og pante flasker. Det som var drivkraften var vell egentlig pakken jeg skulle hente på postkontoret. Idag er det jo Tirsdag som betyr behandlings dag. Det er ogsp grunnen til at jeg har tatt det nogenlunde med ro idag, fordi jeg skal ha behandling. 

Jeg er som mange av dere allerde vet kronisk syk. Jeg har en sjelden immunsvikt sykdom. Mange syntes det høres kjempe skummelt ut når jeg sier det, men for meg da så er det like vanlig å være syk som det er for en frisk person å være frisk. Det er liksom ikke så mange andre måter å si det på. Men jeg er vant til det, det er ikke noe jeg går  rundt å tenker på. Det er bare sånn det er og jeg tenker man må bare gjøre det beste ut av det. Det har vært flere ganger hvor folk på apoteket osv har brutt fullstendig sammen når jeg henter medisiner. Første gangen ble jeg litt satt ut, men jeg forklarte den stakkars apotekaren at for meg er det helt vanlig å ta disse medisinene og jeg er så vant til det at det går veldig fint og at det er mye verre å gå uten. Etter litt trøsting og etter jeg fikk forsikkret henne om at jeg smiler til livet selvom jeg er syk så gikk det litt bedre med henne og jeg kunne gå hjem. Jeg er nå vant til at folk kan reagere på denne måten så jeg klarer bedre å håndtere slike situasjoner, men i starten gjorde det meg en smule ukomfertabel fordi jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så når jeg forteller noen om sykdommen min eller er i kontakt med apoteker osv så bryeter enten totalt sammen eller, så får jeg kommentarer som : Uff så grusomt, betyr det at du har AIDS? Er det smittsomt?, Jeg hadde ikke taklet å være syk, jeg skjønner ikke at du gidder. 

Det å være syk er jo ikke noe jeg velger jeg har bare vært mye syk hele livet så jeg tenker ikke noe over det., Og NEI jeg har ikke AIDS og det er overhodet ikke smittsomt. Sykdommen min innebærer at jeg blir veldig fort syk, nesten ikke har immunforsvar og at dersom jeg får et virus eller en infeksjon så kan jeg bli alvorlig syk, så derfor best å styre unna lungebetennelser, influensaer og Covid. Men så langt har jeg klart å holde meg unna disse – bank i bordet. For meg er det altså like vanlig å være syk som det er for en frisk person å være frisk. Men jeg tenker at så lenge man er positiv, smiler så går  allt bra. Jeg har mine utfordringer med sykdom, men jeg velger å være positiv fordet, og ikke tenke så mye på det. Når det er ille så er det ille og da planlegger jeg dagen min etter formen og gjør det unehagelige – best mulig.  Jeg gjør det ubehagelige litt mere behagelig sånn at jeg kan ha det så behagelig som mulig mens det er ubehagelig. Det ble plutselig litt komplisert å forklare. Men sånn er det, noen dager er super bra og andre super dårlige men det beste er å gjøre det beste ut av hver dag uansett om den er bra eller dårlig. 

Jeg kan si at selv på dagene hvor allt er max ubehagelig og dritt  så er det fremdeles ting som gjør dagen bra fordet. Det er noe med det å finne de små positive tingene i hverdag selvom det til tider kan være det vanskeligste man gjør. Fordi det er ikke alltid like lett å skulle finne det positive i det negative. Men det går hvis man virkelig dykker inn i seg selv. Hvis du sliter med å finne noe positivt i hverdagen så lag deg en regel på at ok, idag skal du si fem positive ting som har skejdd den dagen. Det kan være allt fra at det er sol ute. en som stoppet for deg når du skal gå over veien, det kan være en fremmed som smilte til deg, det kan være at du har en seng å sove i elelr være i når du er syk, at noen ringte for å høre hvordan du hadde det, eller en venn som bare stakk innom bare fordi. Det er de små tingene som man virkelig setter så enormt stor pris på de dårlige dagene. Dårlige dager kan være allt fra at du føler deg deprimert til at du er syk og sengeliggende. En dårlig dag kan være så mye for så mange.

Selvom jeg har hatt en daffe dag så smiler jeg fra øre til øret fordi til tross for at formen ikke er noe å skryte av så har det vært så mange fine ting. Fine meldinger fra folk som bryr seg, fine telefonsamtaler og det betse av allt de fine turene med hunden og masse kos og kjærlighet fra de. De er virkelig verdens beste! 

Jeg håper dere har en fantastisk dag idag, selvom det regner! Smil til en fremmed, gi noen du er glad i en ekstra klem og kos deg resten av dagen! 

I morgen kommer det to blogg innlegg fra meg –  den ene blir postet klokken 12.00 og det andre kommer på omtrent samme tid som idag. Mellom 18.00 og 20.00. 

Hei alle sammen! 

Jeg har laget nye oppskrifter i hele dag, og jeg har totalt kommet opp med tre nye oppskrifter. Jeg er veldig fornøyd med resultatet og oppskriftene kommer ut her på bloggen i løpet av uken og jeg er så gira på å dele de med dere. Den perfekte sommer marinaden, enkel og supergod potetsalat og soppsaus/soppstuing. Det er disse tre oppskriftene som kommer i løpet av uken! Det er bare å glede seg! 

Jeg har endelig fått tilbake mojoen min som brått ble borte i 2018. Jeg er tilbake, sterkere, mere målrettet enn noen gang og de siste dagene har jeg virkelig fått reflektert over hva som er viktig, hva som betyr noe og hvordan veien videre går. Plutsselig ble det veldig klart for meg hvor veien videre går. Det er noe med det å være trygg på seg selv, sine valg og vite at det er helt greit å feile så lenge man børster av seg støvet og fortsetter å prøve. Der er også sykt viktig å gå utenfor komfor sonen sin, fordi det er ofte der de fine tingene skjer. Minnene for livet, dører som åpner seg, og vinduer som lukkes. Jeg har heletiden vært redd for å gå uten for komfor sonen min, men de gangene jeg har gjort det har jeg fått minner for livet og er veldig glad i ettertid at jeg tørte å gå utenfor komfor sonen min. Men det er klart at det er skummelt i starten og noen ganger underveis også men det er SÅ verdt det når du kommer i mål. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tenk på alle de sjansene du får i løpet av en dag, alle de mulighetene som er der ute – allt du kan gjøre og allt du kan få til hvis du bare prøver nok, og virkelig ser mulighetene isteden for å se på hinderene. Se forbi veisperringen, og se på det hele bildet. Det kan bli så utrolig bra, og ja man kommer til å feile på reisen og man faller oftere enn man skulle tro men man kommer seg  også opp igjen, prøver videre og til slutt lykkes man og man ser at hele reisen var verdt det og man ser at det var selve reisen som skapte minnne du vill huske for livet. Etterhvert som vi går mot målene våre og når målene våre så dannes det nye mål, nye veier, nye eventyr og ny minner. Det er det som er så fint med livet, det blir til mens han går. De dagene hvor allt gikk galt, men alikevell kom vi oss igjennom det, og lyset ble bare sterke i den andre enden. 

Vi kan se hvor vi har vært, hvor vi er og hvor vi vill gå. De små gledene i livet viser seg fort å bli de store. De små øyeblikkene er de vi vill huske livet ut. Idag våknet jeg litt små irritert og daff, men jeg sa til meg selv at idag så lager jeg megselv en bra dag og vet du hva? Det har vært en kjempe fin dag, og jeg har ikke vært såå glad som  jeg har vært idag på lang, lang tid. Jeg smiler fra øre til øret, hører på favoritt musikken min og snakker med dere. Det er koselig det! Jeg håper dere har en fantstisk Søndag og håper dere får en kjempe fin start på uken i morgen. Smil til Mandagen og gjør dagen bra! Fordi du fortjener det, husk at du er fantastisk akkurat som du er! 

Hei alle sammen! 

Da var det fredag igjen, helgevask og fredags taco. Sent i går kveld begynte jeg å jobbe med et nytt prosjekt, et prosjekt som kommer til å lanseres i sommer. Foreløpig kan jeg desverre ikke si noe mere om dette prosjektet da det er veldig hemmelig foreløpig. Men det jeg kan si er at det er et mat-relatert prosjekt som kommer her på bloggen i sommer. Jeg er så heldig å få samarbeide med utrolig flinke folk og sammen tror jeg dette kommer til å bli helt konge. Jeg gleder meg så sykt masse til å dele det med dere og så fort jeg kan så vill jeg selvsagt fortelle mere om dette “Mat relaterte prosjektet” som går av stabelen her på bloggen i sommer. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

I går fikk jeg virkelig reflektert ordentlig over livet mitt, hvor jeg er og hvor jeg vill i livet samt hva det krever for å komme dit. Livet ditt går i rettningen av dine sterkeste tanker, liker du ikke veien livet ditt går i? skift tankegang. 

Det er enklere å si enn å gjenomføre, men det handler om at tankene våre skaper hvem vi er og hvor vi går i livet. Først og fremst må vi snakke oss selv opp og ikke ned. Det er så enkelt å si at man ikke ser bra ut, at man burde legge på seg, slanke seg, trene mere, at man ikke er bra nok sånn man er og ser ut osv. Men sannheten er at du er perfekt akkurat sånn som du er. Vi må slutte å høre på den lille stemmen i hodet som rakker ned på oss og heller fortelle oss selv hvor bra vi egentlig er. Fordi til tross for at vi kansje har noen kilo for mye, noen kilo for lite eller har mye kviser så er vi bra nok, du er bra nok. Jeg sliter med dette selv, jeg syntes det ofte er enkelt å tenke at jeg burde fikse ditt og datt med meg selv og det er ofte jeg får tanker om at jeg ikke er bra nok slik jeg er, jeg tvilte ofte før på meg selv om min egen dømmekraft. Men jeg har begynt å si minst to positiv ting om meg selv til meg selv hver morgen og si høyt til  meg selv at idag blir en bra dag, og blir den ikke det så skaper vi en bra dag. Hver gang jeg tviler på min egen dømmekraft så puster jeg dypt inn, og sier til meg selv at dette fikser jeg, min dømmekraft er mere enn bra nok. Det handler om å bli sikker på seg selv, sine valg og de veiene man velger å gå i livet.

Snakk til deg selv som om du skulle snakket til noen andre. Vær snill med deg selv, og gi deg selv komplimenter fordi du fortjener å skinne som den stjernen du er. Det tar tid å bygge seg opp selvtillit og det tar tid å virkelig stole på segselv og egen dømmekraft. Det er mye mere mellom linjene, og det er ingen quick fisk, men hvis du hver morgen sier høyt til deg selv i speilet at du er bra nok, gir deg selv minst to komplimemter, og sier høyt at idag blir en bra dag, og skulle det gå rett i dass så gjør vi det beste ut av det uansett. Jeg sier ikke at det er lett fordi det er det ikke, men for hver morgen du gjør dette så blir det lettere med tiden og du vill med tiden få bedre selvtillit. 

En annen ting som er viktig er å ikke bry deg om hva andre tenker eller mener om deg, dette kan være utrolig vanskelig spesielt hvis du har nære venner som kansje ikke er så gode som du egentlig håpet at de var. Men ta heller litt avstand fra de menneskene i livet ditt som får deg til å føle deg dårlig og fokuser på de rundt deg som faktisk bryr seg og som får deg til å føle deg bra. Vi må bli flinkere til å dra hverandre opp og frem, og ikke ned i gjørma. Vi må bli flinkere til å inkludere hverandre, si fine ting og komplimenter til hverandre og virkelig vise hverandre kjærlighet og godhet. Det er så mye hat i verden, og vi må stå sammen i kjærlighet for oss selv og andre – vise verden at ingenting kan slå noe så sterkt som kjærligeht og godhet. Man må ikke miste håpet om at det gode kan vinne over det onde og det gjelder allt fra vår egen tankegang om oss selv, til det store bildet i verden. Kjærlighet og godhet må vinne over hat og negativ tankegang. La oss elsker hverandre litt ekstra idag, både oss selv. de rundt oss, de vi kjenner og de vi ikke kjenner. Gi hverandre en god klem fordi noen ganger er alt vi treger en god klem og noen som forteller oss at allt kommer til å bli bra, at allt kommer til å ordne seg. Smil til en fremmed, gi noen du ikke kjenner et kompliment, kjøp noe å drikke og litt mat til en som trenger det. Det er de små gledene, de små tingene vi gjør for andre, for oss selv som teller i det store bildet. Det er de små øyeblikkene vi for alltid vill huske.

Dype tanker på en fredag, men det er så viktig å vise hverandre godhet å kjærlighet både til andre og til oss selv. Å husk, du er perfekt akkurat som du er, Håper du får en kjempe fin Fredag og at du koser deg masse! 

Hei alle sammen! 

Nå som vi går mot sommeren så har man som oftest lyst på litt lette og enkle retter i varmen, og det er ikke allitd man da ønsker å stå tre timer på kjøkkenet for å lage middag. Dagens rett er en enkel, sunn og god rett som passer perfekt til varme sommer dager. Den er enkel å lage, full av gode smaker og lettvint å lage. Dagens rett er Kylling med hvitløks-stekt spinat. jeg valge å servere dagens rett med gratinerte poteter fra mills, da det er grått og litt ustablit vær ute idag, men du kan enkelt bytten ut de gratinerte potetene med urtepoteter på grillen, eller en enkel og god potetsalat. 

Ingredientser: 

Kyllingfilet  ( Ønsket menge – beregn ca en kyllingfilet pr.person. ) 

Chicken and steak krydder mix fra Santa maria

1 Pose vasket spinat 

3 hvitløks fedd

Smør til steking

Extra virgin oliven olje

1 Pose Mills gratinerte poteter

Hvordan lage Henriette’s kylling og hvitløks spinat: 

1. Rens kyllingen for blod og årer, del kyllingen så i to på langs. Kryddre godt med chicken and steak krydder mix på begge sider av kyllingen. Ha litt smør i en panne og stek kyllingen til den får en fin steke skorpe, først på høy varme noen få minutter før du skrur varmen ned og setter på lokk. Skrell to hvitløk og del de på langs, og putt de sammen med kyllingen.
2. Mens kyllingen steker, tilbred de gratinerte potetene i kjele slik som anvist på pakkningen.
3. Ha litt smør og oliven olje i en stekepanne, ha så i spinaten, kryddre med salt og pepper, skrell og del et hvitløks fedd på langs og bruk en gaffel for å røre hvitløken inn i spinaten mens du steker den. Spinaten trenger ikke mange minuttene i pannen og det er derfor viktig at du begynner på denne til slutt.
4. Når kyllingen er gjennomstekt, de gratinerte potetene er ferdig og spinaten er klar så legger du det pent på en tallerken rett før servering. Dersom noe skulle bli ferdig før det andre er det ikke verre enn at du bare skrur av platen, eller setter den på 1 slik at det som er ferig holder seg varmt frem til resten av retten er klar for servering.

Dette er en rett som har blitt en hit her hjemme i huset, og kommer definitift til å lage denne retten flere ganger. 

Håper retten smaker og at dere får en kjempe fin dag videre. Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese dagens oppskrift og dagens innlegg. I morgen er det Fredag og da er det vasking og Fredags taco som står på menyen. Jeg er nok veldig kjedelig når det kommer til fredags tacoen og liker den best sånns om jeg husker fra barndommen med krydder mix på pose, salsa på glass osv. Men jeg skal nok ta turen innom i morgen også og poste et nytt innlegg, om det blir om mat eller livet generellt sett ja, det gjenstår egentlig bare å se. 

Hei alle sammen! 

Idag er den store vaske dagen her i huset, vanligvis er det på fredager men denne uken valgte jeg å gjøre det idag isteden for. Narnia-kurven på badet er fyllt med klesvask som må vaskes. Jeg velger å kalle skittentøys kurven på badet for Narnia Kruven fordi den er som et evigvarende hull som alltid på magisk vis fyller seg opp og aldri bli tom. Tror du endelig den er tom, og setter deg ned med god amvittighet – neste gang du går inn på badet er det fremdeles noe igjen, og før du vet ordet av det er den full igjen. Så derfor har min skittentøys kurv fått navnet Narnia kurven. 

Jeg syntes det er veldig deilig  med en fast dag i uken mhvor man gjør rent huset, og for meg passer det best i slutten av uken sånn at det alltid er rent og pent til helgen. Det er noe av det jeg er vant med sidne jeg vokste opp og var liten også så det sitter nok litt igjen etter det. Men jeg er veldig fornøyd med det, da kan man sette seg ned med noe ekstra digg til middag og helgen kan senke seg over huset og hjemmet med gullrekka på tv og man kan unne seg et glass med vin med god samvittighet. Men det blir ingen vin idag siden det ikke er ferdag, men det skal bli fint å få ryddet litt og vasket leiligheten idag alikevell og da slipper jeg å tenke på det i morgen. 

Nå har vi forresten også fått matavfalls sortering i Fredrikstad, det er fint – MEN papirposer med skråbunn? Seriøst? Det er noe av det dårligste løsningene jeg noen gang har vært bort i før. Jeg har bodd i både Oslo og Askim – begge steder har matavfalls sortering men de har faktiske poser som fungerer til sitt formål. Dette vi har fått her i Fredrikstad er basically samme type poser som man får hos bakeren når man går inn for å kjøpe bakevarer, enste forskjellen er at de er litt større og litt tykkere. Men disse posene er seriøst den dårligste pose-ordningen jeg noen gang har sett og hørt om. Jeg blir bare helt oppgitt. 

Men, Solen skinner og det er fint vær her i Fredrikstad idag – koser meg med morgen kaffen før jeg skal ta tak i Narnia kurven på badet og husvasken. Det blåser en del, men det er noe av ulempen med å bo i Fresrikstad, det blåser mye. Det er også litt små kaldt, men kan føle litt på vårstemmningen, mere påske stemning kansje med tanke på at det fremdeles er litt kaldt ute. Men som mormoren min alltid gjore : Første Mars erklærte hun våren for startet og satt seg uti solen inpakket i vinter klær, nå var det vår! Det er litt av det samme jeg har lyst til å gjøre idag, men så kommer jeg på at det bare er 20 Januar. Men det er sol, klar og fin blå himmel så det er håp om at våren er på vei, selv med dette jojovværet vi har hatt i dette landet i det siste. 

Håper dere har en kjempe fin dag, kos dere i fin været! 

Hei alle sammen! 

Ny dag nye muligheter, ikke sant? ja, de er så de sier – de kloke. Solen skinner over Fredrikstad og en ny dag legger seg over byen. Jeg har tenkt litt mere på dette med at jeg skal flytte, det er så mye som må ordnes og ikke minst flytte prosessen. Men etter å ha tenkt litt mere over det så tror jeg det kommer til å bli bra. Det kommer til å bli en fin og ny start, men det er fremdeles en skremmende tanke. Det som er litt komplisert er at fordi jeg har PTSD så blir den verre i perioder med store forandringer som flytting. Men jeg vet veldig godt hvordan jeg skal håndtere den, og jeg er så forbredt på det at jeg tror det skal gå fint det også. Å flytte i seg selv er en stor prossess, det er mye som skal pakkes ned og det er mye som skal vaskes ned. Det er innkjøp av flytte-esker og embalasje, gaffa-teip og markerings tusjer. Det fine med å flytte er at man alltid får kastet litt søppel. 

Men jeg tenker at jeg skulle lage en flytte vlogg når den tid kommer og ta dere med på hele prosessen. Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg skal vlogge hver dag i flytte prosessen på snap eller om dere ønsker at jeg skal lage en youtube video? eller kansje begge deler? Jeg kan lage en avstemming på det på Instagram når det nærmer seg. Foreløpig har jeg ikke engag funnet en leilighet å flytte inn i, så vi må nesten ta det først. Men jeg skal holde dere oppdatert på det også. Det blir nytt, spennende og skremmende på samme tid. Gleder meg hvertfall til å ta med dere på denne prosessen.  

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg får nesten litt lyst til å begynne, men som sakt så er første prioritet nå, leilighets jakt. Så da er det bare å finne mulige leiligheter, gå på visninger og se hvor man ender opp og hvilken leilighet jeg får. Det er bare tiden av veien så krysser fingrene for at man finner drømme leie leiligehten til drømme prisen som ikke kan være allt for høy. Jeg tror at dette kommer til å bli bra, selvom det er et stort skritt inn i en ny fremtid. Et nytt kapittel i  livet er på vei til å begynne og det kjenne veldig fint ut, selvom det som sakt også er veldig skummelt. Jeg har i hvertfall fått sortert tanker og ideer, det i seg selv er fremgang når det kommer til en flytteprosess. 

Sitter her med en kopp kaffe, ser ut på solen som titter frem bak hustakene og kommer på at jeg må i butikken en tur før jeg kan sette med ned å jobbe med dagens bok-økt. I disse dager driver jeg med litt omskriving og et ton eller ti med research fordi det viste seg at jeg hadde gjort en liten feil og missforstått en brøkdel av noe research materialet jeg hadde som gjorde at jeg må skrive om boken litt. Jeg har lært to ting og det er 1. Ta ALLTID sikkerhets kopier av boken, og nummer 2. Les alltid nøye igjennom research materialet du har samlet deg opp og les det flere ganger, har du spørsmål så ring noen som kan være behjelpelig med å forklare ting litt nærmere.  Ja, for først ble hele boken borte fra programmet jeg skrev i, men heldigvis hadde jeg få dager før printet ut allt jeg hadde skrevet så langt på boken så det var enkelt å skrive det inn igjen på data. Det medførte også at jeg valgte å gjøre små endringer i div settninger osv, fordelen med at dette skjedde samtlig som research missforståelsen er at jeg kan rette det opp mens jeg skriver inn boken på nytt på data. Så selvom det er litt mere jobb, så er det hell i uhell om man kan se på det sånn. Man må alltid se på det positive i en istuasjon og ikke fokusere på det negative. Jeg brukte et par dager på å bare tenke ut mulige løsninger, få det litt på avstand og se på mulighetene og hvordan jeg kunne løse dette på best mulig måte selvom det vill ta litt ekstra tid. Det er bedre med dobbelt så mye jobb og oppnå et bra resultat enn å rushe det og få et dårligere resultat. Noen ganger er det faktisk vert å bruke litt ekstra tid. 

Så nå skal denne jenta løpe ned i butikken og kjøpe siste rest til middag idag og så er det bok jobbing for fullt frem til middag!

Håper dere ha en fantastisk dag og koser dere masse! Stå på! du er bra nok akkurat som du er og du klarer allt du vill klare i verden. Gi aldri opp! Dette klarer du! 

Hei alle sammen! 

Idag er en god dag og en fin start på en ny uke. Solen skinner, det er kaldt ute og jeg merker at det gir meg påske-følse. Nå kommer Påsken sent i år, skjærtorsdag er ikke før 14.April, men tiden går fort. Med været vi har hatt de siste årene i april, så kan det tyde på at vi får en varm påske uten snø i år. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har for bare noen dager sidne fått vite at jeg må flytte før sommeren fordi huseieren min skal selv flytte inn i huset. De første to dagene etter jeg fikk vite det ble jeg veldig stresset, men nå etter et par dager og det har fått sunket litt inn. Jeg velger å se på det som noe posetivt og det passer veldig inn i ordet jeg har valgt for 2022 – “New beginnings.” 

Jeg og noen veninner av meg bestemte oss for at i år skal vi alle sammen ha et ord som skal definere hva mans skal fokusere på i året som kommer. Jeg valgte ordet “New Beginnings” fordi jeg ville starte på nytt, bli en bedre versjon av meg selv og få til nye ting, finne kjærligheten, komponere og lage mange nye mat oppskrifter som jeg kan dele med dere, skrive ferdig bokene og bli flinkere til å vlogge på snap og insta, samt også bli flinkere til å skrive et innlegg her hver eneste dag. Kansje jeg til og med trapper opp til å skrive flere innlegg hver dag også men først og fremst hvertfall t innlegg omdagen minimum. 

Det at jeg fikk vite at jeg skal flytte var på en måte en bekreftelse på at ordet “New Beginnings” som jeg hadde valgt virkelig passet for meg i året 2022. Jeg syntes mange ganger at det er skummelt med nye ting, nye omgivelser osv. Men det er også en del av livet, starte på nytt og gå utenfor komforsonen din for å nå nye høyder. Det er mange følser og skrekk blannet fryd at jeg skal flytte fordi jeg trives så godt her jeg bor nå. Men jeg tenker det at da får jeg muligheten til å lage mitt eget hjem et mere permanent sted hvor jeg virkelig kan slå meg ordentlig til ro. 

Jeg har troen på at dette kan bli et fint år med mange nye begynnelser, nye kapitler og virkelig gjøre noe fint ut av dagen og året man har fått. Det vill sikkert bli mange vanskelige dager også, tøffe dager og mindre bra dager men man kommer seg igjennom det, Man kommer seg igjennom det vonde og det vanskelige og selvom man ikke alltid ser lyset i tunellen så er det alltid exit lysene som lyser som jeg pleier å si, så det er aldri helt mørkt – noe lys er bedre enn ingen lys og det vill alltid komme bedre tider, bedre dager. Selvom vi ikke alltid ser lyset i tunellen så er det lys, og du kommer deg igjennom de vanskelige dagene selvom det ser mørkt ut. Det kommer bra dager, det blir bedre og selvom jeg vet at det er veldig enkelt å si, veldig klisje å si så vet jeg det er sant. Jeg har vært langt nede, Jeg har vært i den mørke tunellen hvor selv exit lysene begynte å svikte. Men jeg kom meg igjennom det, det ble bedre. Det tok tid, og det var mange tunge dager, og det tok lang tid men jeg kom meg igjennom det.  Hvordan? jeg tok dag for dag, noen ganger time for time. Jeg tenkte at det blir bedre i morgen, hver eneste dag. Jeg tenkte at det kommer bedre dager, jeg kommer meg igjennom det. Jeg vet ikke hvordan, jeg vet bare at jeg gjør det. Jeg hadde gode venner rundt meg, jeg hadde favoritt serien min jeg så på repeat og jeg hadde hundene. Å jeg kom meg igjennom det, jeg viste ikke hvordan, jeg viste bare at det ville gå, det måtte gå. Å det gikk, det tok tid og det var mange tøffe dager men litt og litt, dag for dag, månde for månde så ble det bedre. 

Hvis du ikke har noen du kan snakke med, ikke har noen rundt deg så finnes det utallige hjelpe organisasjoner som du kan snakke med hvis du føler deg enesom, hvos du føler deg deprimert eller hvis du har det vanskelig. 

Livet består av oppturer og nedturer, men livet er fint på så mange måter. Det er så mye å lære, det er så mye å se, så mye og oppleve og etter regnet kommer alltid regnbuen og solen frem igjen. Ikke mist håpet om du har det tøft, fordi selvom det ser mørkt ut så er det lys, og det blir bedre. Det er den sterkeste tanken i hodet som vinnner, la den sterkeste tanken i hodet ditt være at det bli bedre. 

Det ble et litt dypt innlegg idag også, selvom det ikke var helt meningen i det jeg begynte å skrive, men sånn er det noen ganger. 

Håper dere får en kjempe fin dag! Kos dere masse i det fine været idag! 

Hei alle sammen! 

Jeg står i en gate fyllt med mennesker, jeg ser alle bevegelser, lyden av biler som kjører forbi. Snø som sakte men sikkert daler ned fra himmelen, og treffer armen på jakken min. Jeg puster, det er som om tiden står stille, jeg føler meg så alene i den store verden. Jeg føler at ensomheten kommer krypende inn i blodet, mens kuldgradene stiger. Alle de glade menneskene som suser forbi, en liten jente og hennes foreldre som kjøper brente mandler i en bod litt lenger borte. Barn som leker, foreldre som snakker om hvor de skal feire jul, og hvor mange gaver de har kjøpt. Jeg puster, snur meg rund og ser et kjærestepar som står å kysser, et annent står og holder hender mens de rusler langs den langstrakte julegaten en kald Desember dag. Ensomhet, ja det er noe vi alle føler på, noe vi må lære oss å leve med. 

Vi kan tenke at andre har det bedre enn oss selv, vi skulle ønske vi var “de” fordi deres virkelighet virker så mye mere lykkelig enn den vi selv kansje lever i. Men faktum er at de har sine problemer de også, som er like store for dem som dine er for deg. Faren i den perfekte familien har akkurat mistet jobben, det lykkelige kjæresteparet som kysset og holdt hender skulle snart skilles for julen fordi han jobber i millitære eller på nordsjøen så de får ikke feiret jul sammen i år. Den lille jenta som kjøpte brente mandler i boden på julemarkedet blir mobbet på skolen, eller kansje beste venninnen hennes skal flytte til en anne del av landet som gjør at det blri vanskeligere å holde kontakten. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vi vet ikke hva folk går igjennom og det er ikke sikkert at gresset er grønnere på andre siden. Sevlom vi sliter så må vi ikke glemme at det alltid vill være noen som går igjennom akkurat det samme som deg og til og med verre ting.Det handler om å gjøre det beste ut av nå-et og gjøre hvert øyeblikk magisk.  

Jeg vet bedre enn noen at det kan være så utrolig vanskelig å se magien i hvert øyeblikk, at der er enklet å tenke “dersom atte hvis om atte” Det er enkelt å tenke at hvis bare ditt og datt. Jeg har gull medalje i å tenke at ting hadde vært bedre hvis bare. Men jeg har de siste to ukene virkelig gått i meg selv, tenkt mye på livet og fremtiden. Jeg velger å se fremover og legge fortiden min bak meg. Det har ikke vært lett, og jeg skal inrømme at det er en avgjørelse jeg tar hver dag når jeg våkner opp om morningen. “Denne dagen blir bra! Du er bra nok!”  Det er noe jeg har begynt å fortelle megselv hver morgen når jeg våkner. Jeg har sklidd fra en del venner, kommet nærmere andre og livet går sin gang. Jeg tenker det at uansett hva som skjer, så order ting seg og ting blir bra selvom man ikke vet hvordan. Man må bare holde hardt rundt håpet om at man kommer seg igjennom vanskelige tider, at man kommer seg igjennom det som er tøft og man blir enda sterkere enn det man viste at man var. 

Så selvom man er ensom, så tenker jeg at det er det mange som er, og hvis alle de som er ensome går sammen så blir verden et litt mindre ensomt sted å være. Det er så utrolig viktig å ta godt vare på hverandre. Julen er en tid hvor man skal være sammen med de man er glad i, en tid for feiring, men også refleksjon. Være takknemmelig for det man har, og ta godt vare på de menneskene man har rundt seg og de som kansje ikke har det like lett. Gi litt ekstra til de hjemløse, kjøp =Oslo, og hjelp de som virkelig trenger det. Det betyr så mye for så mange, det at du legger 50 kr i en kopp kan gjøre at den personen får et varmt måltid, og kansje noe å varmt drikke i kulden. Det er mange som føler på både ensomhet, og andre følser i juletiden og det er viktig at man hjelper der man kan. Det er så mange sjebner, så mange historier og det er så utrolig mange som sliter både økenomisk og mange sliter med å betale både strømmregninger og lån. Det finnes mange familier som ikke vet hvordan de skal få ting til å gå rundt i julen, som ikke vet hvordan de skal få mat på brodet og gaver under treet. Det er et sårt tema, det er et tema som er viktig å snakke om fordi det gjelder så mange familier i Norge. Hvis man ikke har råd til å gi en familie penger til mat eller gaver, går det an å se om man kansje har klær, leker osv som er pent brukt men som man kansje aldri bruker lenger som man kan gi bort til noen som trenger det. Det er mange måter man kan hjelpe på. Det er bare fantasien som setter grenser. 

Sammen kan vi alle skape julemagi og hverdags magi sammen, uansett hvor vanskelig livet måtte være så kan vi sammen gjøre en forskjell og sammen hjelpe hverandre til  å føle oss litt mindre ensom, litt mindre misslykket og litt mere glad. Sammhold, felleskap og virkelig bry seg om andre er viktig, og sammen kan vi gjøre hverdagen litt mindre kjip som gjør at vi smiler litt mere og gråter litt mindre. Kjærlighet, varme, og vise at man bryr seg er vitkig. Sammen kan vi gjøre hverdagen til hverandre bedre, og mindre kjip. 

Håper dere har en kjempe fin start på uken folkens! Vis hverandre kjærlighet, hjelp hverandre og pass godt på hverandre. 

Da logger jeg av blogg verden for idag, men jeg kommer tilbake i morgen!

Hei alle sammen! 

Solen skinner inn igjennom stue vinduet mitt, jeg titter ut på det fine høstværet og merker at jeg alikvell savner regnet fra i går. Luften er kjærlig, og det er perfekt for en over sized genser og høst-boots. Solen varmer, men på mange måter git det mere en påske følse enn en høstdag i slutten av September. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg snakket med en veninne i telefonen i over fire timer i natt, jeg trengte virkelig å ventilere litt om man kan kalle det det. Noen ganger trenger man det,å ventilere. Dagen idag har vært midt på treet, jeg har blitt oppmuntret av en av de fem jeg snakket om i går. Det er noen få som kan få meg til å smile selvom livet er vanskelig. Noen ganger tenker jeg tilbake på allt som var før, og hvor mye bedre ting var før. Jeg hadde gitt allt i verden for at ting skulle blitt “normalt” igjen. Men det er ikke et alternativ, og det er ikke muligheter for at ting skal bli som de var. 

I går snakket jeg om at verden min ble snudd på hodet i 2018 men jeg har ikke fortalt om hvorfor eller hva som egentlig skjedde. Idag tenkte jeg at jeg skulle dele hvorfor jeg plutselig sto i ruinene av mitt eget liv en kald men solfyllt November dag i 2018. 

Det hele startet 24 Oktober, mamma hadde følt seg dårlig i lengere tid men det var ingen som viste hva som var årsaken til tross for mange lege besøk i løpet av året. Denne dagen tok jeg med meg mamma til legen fordi hun på dette tidspunktet var blitt såppas dårlig at hun selv ville at fastlegen skulle legge henne inn på sykehus. Vi kom oss ned til legekontoret i taxi. Da vi kom inn til legen tok de CRP som lå på 84 og hun hadde en u-lyd i magen som kunne tyde på at det var en absest ( vekrebyll) i magen som måtte fjernes. Legen ordnet med at hun skulle få ambulanse til sykehuset slika t de kunne fjerne byllen. Jeg gråt så mye denne dagen,  det å se ambulansen kjøre avgårde med mamma  var smertefullt, og det gjorde vondt helt inn i hjerte rota. 

Vi snakket masse denne dagen på meldinger og ringte hverandre, dag ble til natt og jeg våknet til et ubesvart anrop fra mamma og to ubesvarte annrop fra et ukejnt nummer. Jeg ringte først mamma uten å få svar. Så ringte jeg det ukjente nummeret. En middel-aldrene mann tok telefonen. Det var en kirurg på Kalnes sykehus, han sa at de åpnet opp mamma men at det var alvorlig og lurte på om jeg kunne komme ned med engang. Jeg spurte hva som var skejdd og han sa han ikke ville si noe før jeg kom. Sta som jeg er spurte jeg om det var kreft, og etter mye masing så fikk jeg svaret ja det var kreft. Jeg spurte om han hadde snakket med mamma om dette og han sa t han ikke hadde gjort det og at han ville vente til jeg kom med å fortelle henne det. 

Hjernen gikk på autopilot, jeg ringte en god nabo og venn og forklarte situasjonen og spurte om hun kunne kjøre meg til kallnes. Det var i orden, jeg fikk gitt hundene mat og tur før jeg hastet avgårde til kalnes sykehus. Da jeg kom var mamma våkmet fra narkosen, og legen kom like etter meg. Han fortalte at de hadde åpnet henne op og at hun hadde kreft i tarmen med spredning til hele buken. Jeg gråt, og gråt og gråt. Mamma sa : Henriette har så mye følser, hun gråter så mye. Jeg svarte henne at hun hadde gjrot det samme om situasjonen var omvendt, og det var hun enig i. Jeg tok med legen ut på gangen og spurte han hvor lenge hun hadde igjen å leve. Han kunne ikke si noe sikekrt, men trodde dager, uker eller kansje et par månder max. På dette tidspunktet knakk jeg veldig sammen men prøvde allt jeg kunne å være sterk for mamma. Dagene gikk og jeg var der hver eneste dag. Vi snakket mye om praktiske ting, og hva som skulle skje, hva jeg skulle gjøre osv men også om hvor høyt vi elsket hverandre og hvor glade vi var for alle de årene vi fikk sammen. Hun var så glad for å se meg denne dagen at hun smilte fra øre til øre og kalte meg for kallenavnet hun hadde på meg. Hun var så full av glede. 

En dag kom jeg med kaffe som hun hadde så lyst på og vi koste oss hele dagen og hun var veldig fin i formen og alltid blir og glad til siste slutt. Hun hadde en veldig fin dag og vi koste oss masse sammen den dagen. Dagen etter kom jeg med to kaffe, og da var mamma blitt veldig mye dårligere. På dette tidspunktet så kastet hun mye opp og var veldig mye værre. Fordi hun hadde uhelbredelig kreft fikk hun ikke cellgift men kun næring. Legen kom på visit og spurte hvordan det gikk. Mamma fortalte at hun ikke orket mere, at hun ville slutte på næringen som vill si at slutten nærmet seg med storm skritt. Jeg kunne se at hun ikke hadde det bra, og at hun var sliten av å ha så vondt, være så kvalm og at hun helst ville slippe. Legen så på meg og spurte om hva jeg tenkte om det. Det krevde allt jeg hadde av styrke og si at jeg støttet mamma hundre prosent, og at jeg ville hun skulle få ta den avgjørelsen. Jeg grårt, og gråt og gråt. Denne dagen sluttet de å gi henne næring. Dagen etter hadde hun så mye smerter og trengte en morfin pumpe så jeg sendte noen jeg kjente for å hente det på en sentral som sykehuset ordnet med. Vi snakket masse sammen denne dagen og bare var nær hverandre. Jeg var der helt til klokken halv åtte på kvelden, jeg brukte lang tid på å si hadet og fortelle henne om hvor høyt jeg elsket henne. 

Hun sa hun elsket meg også og tullet med at jeg ikke kunne bruke så lang tid på å si hadet hver gang jeg skulle gå. Det skulle vise seg å være vår siste samtale. Jeg kom tilbake et par timer senere, og da hadde sykepleieren akurat vært inne hos henne og snakket med henne men når jeg kom inn så snakket vi aldri sammen igjen. Dette var starten på slutten. Jeg satt og holdt hånden hennes hele kvelden, natten og morgenen etter. Ved 13 tiden dagen etter begynte man å merke en endring i pustingen hennes, og vi viste at det nærmet seg slutten. Jeg holdt henne i hånden, klemte på henne så mye jeg kunne. Klokken tikket seg nærmer 14. Jeg lente meg ove henne, klemte henne og hvisket henne i øret at hvis hun ville kunne hun slippe taket, at jeg og hundene kom til å klare oss selvom jeg ikke viste hvordan så kom det til å gå bra. Jeg fortalt henne hvo høyt jeg elsket henne og at hun måtte passe på meg og være min skyttsengel. Jeg klemte henne igjen, kysset henne på pannen og ikke mange minutter senere så døde hun. Jeg knakk fullstendig sammen i gråt. Jeg tenkte på at hun var sammen resten av familien i himmelen og at alle der oppe var glade for å se henne igjen. Mn det gjorde så vondt, det gjør så vondt å ha mistet mamma. Mamma døde 06.11.18.

Så denne tiden på året er utrolig tøff, her sitter jeg tre år senere og husker allt som om det skulle vært i går. Det er uvirkelig å tenke på allt som skjedde, ogdet helt uvirkelig at hun er borte. Jeg savner henne så mye at det gjør vondt. Men her sitter vi tre år senre, og har gjort mere og fått til mere enn jeg noen gang trodde var mulig. Det er super tøft, og jeg har grått enormt mye bare ved å skrive dette innlegget men hvis min historie kan hjelpe noen som kansje sliter med sorg så eer det vært å dele min historie. Liver er beinhardt og tøft noen ganger og man kan bli så deprimert at man nesten flyr på veggen, men det er alltid håp. Selvom tristheten og tyngden på det du bærer på noen ganger virker større enn håpet.  Men det er håp, og hvis du sliter med noe, enten det er sorg, deprisjon eller begge deler så finnes det personer man kan snakke med. Prester, venner, familie, psykologer eller hjelpe telefoner. Det er så viktig å snakke om det som er vnaskelig og ikke bare holde det inne hele tiden fordi det er ikke sunt. Man må få det ut, gråte, ventiler osv. Det er så viktig og det viktigste av allt r at det er håp og at selvom livet er tøfft så kommer man seg igjennom de mørke periodene og det finnes lysere perioder i vente. 

Tusen takk for at så mange av dere leser innleggene mine, det betyr så mye for meg. Jeg er utrolig takknemmelig for hver og en av dere. 

Hei alle sammen! 

Det bogner av høstfarger ute i naturen, orange blader flyr i høst vinden mens regnet pisker mot sture ruten. Det er ingen tvil om at høsten har kommet for å bli. Jeg elsker høsten, regnet og mørketiden – denne tiden på året har sin egen sjarm. Men det er også en tøff tid for meg på et personlig plan. Hvem viste for tre år siden, 27.09.18 at livet om få uker ville bli snudd helt på hodet. Jeg kjenner det knyter seg i magen, dagene blir mere triste, jeg er ikke lenger glad som jeg var for bare noen dager siden og jeg føler at kroppen gjør seg klar til å stenge dørene. Idag har jeg vakset og gjort grundig rent i hele leiligheten, skiftet på sengen og føler at jeg har gjort allt fint og klart til å låse døren de neste ukene, de neste måndene. Det er litt som “nesting” kroppen gjør seg klar for tiden den har i vente, en tid som alerede har begynt. 

Allerede i helgen merket jeg at kroppen snudde, at jeg ble mere trist på innsiden og at ting ble plutselig så mye mere vanskelig. Det å smile krevde allt jeg hadde av energi, jeg var sint, jeg var lei meg, jeg var frustrert og det var så lite som skulle til for å få meg til å falle av pinnen. Idag er første dagen hvor jeg faktisk føler det er greit å ikke ha det bra. Det er ingenting jeg skal, jeg trenger ikke opprettholde en fasade om at allt er fint og flott når ting er så langt i fra bra. Det må være lov å ikke ha det bra, det må være lov å ha det vanskelig og vondt uten at man skal føle at man blir dømt for det. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det å vite at leiligheten er skinnene ren, at hundene har det bra og at jeg bare kan lukke meg selv inn i en bobble er en bra følelse i en vanskelig tid. Jeg kommer til å dokumentere hver eneste dag her med dere. Det er lettere for meg å dele med dere her, enn det er for meg å snakke med folk om dette face to face. Idag takkler jeg ikke over happy folk, det gjør at jeg bare får mere lyst til å stenge meg inne. Noe av det vanskeligste idag og i denne tiden fremover er å smile på utsiden når man gråter på innsiden, det er nettopp derfor jeg prøver å unngå å være med folk fordi da slipper jeg å putte opp en fasade. Mine fem gode venner er de eneste som virkelig forstår hvordan det er og hvordan jeg virkelig har det. To av de fem har vært med meg hele veien fra den dagen verden min ble snudd på hodet og er her fremdeles. De tre andre har vært en utrolig god støtte for meg og de er helt fantastiske og de forstår hvor vanskelig denne tidne er for meg. De lytter, de trøster og de er verdens beste venner.

Man kan ikke forklare noen hvordan det er, hvordan det føles fordi det er umulig å forstå. Det er som at du og dine fem venner er de eneste som er igjenn i verden. Du står i ruinene av ditt eget liv, allt du ser rundt deg er ødelagt, allt du viste eksisterte er borte. Familien din er borte, de er død.du ser rundt deg og allt er tåkete av støv, du står i en verden av ruiner. Du snubler litt i de store stenene fra den forfallende verden og vet ikke hvilken vie du skal gå. Du er totalt tom for følelser, nummen i hele kroppen. Der står vi, fem venner og to hunder. Vi skal bygge opp verden igjen, sammen klarer vi det, et skritt, en sten av gangen. Vi skal bygge opp byen, verden, livet igjen. Vi blir grunnmuren, vi blir fundamentet og klisteret som skal lime sammen verden igjen. Det er vi fem og hundene som skal bygge opp en hel verden, og sammen klarer vi det. Men det er kun vi som virkelig forstår hvordan det er og hvordan det føles. 

Fordi dagen idag har vært vanskelig og fordi kroppen har gjort seg klar til å isolere seg, så har en av mine fem beste venner bestemt at i kveld skal vi starte å se en ny seire sammen. Fordi vi bor så langt unna hverandre så skal vi begge to trykke play samtidig på NRK nett tv sånn at vi ser den sammen selvom vi er mange mil unna hverandre. Igjenn så har jeg verdens beste venner og jeg er så takknemmelig for å ha alle fem og hundene i livet mitt at jeg kan ikke få uttrykket det nok. 

Som sakt så skal jeg dokumenter hele denne tøffe perioden her på bloggen, det er mist like viktig å fortelle om de vanskelige dagene som de god.